torsdag 3. desember 2009

Hvil i fred Kjære Betsy, Vofsen vår....

Dette blir en ufattelig tung dag for meg. For 3 år siden måtte jeg avlive katten min gjennom 15 år ( noe jeg enda ikke har kommet over, og klarer enda ikke å knytte meg til en ny katt) og For ca en time siden ringte mamma meg og sa at nå måtte jeg ringe pappa og si farvel til hunden vår, Betsy. Han var på vei til dyrlegen med henne. Hun klarte ikke lenger å stå oppreist og var full av betennelse i livmoren...

Betsy har vært hos oss siden jeg var 10 år gammel, dvs si 17 år!!! Så hun har hatt et langt og godt liv sammen med oss, men det gjør så innmari vondt.. Hun er som et familiemedlem, og jeg skulle så gjerne ha vært der hos henne mens hun sovnet inn.. Holdt rundt henne og kost med henne en siste gang.. Jeg har grått og grått og grått...

Jeg ringte pappa og han satte høytaleren på telefonen på så jeg fikk snakket med henne.. hun hadde løftet litt på hodet og kikket på telefonen når jeg snakket, før hun la det ned igjen.. Jeg tror hun hørte meg, og skjønte hva jeg sa...Jeg er så ufattelig glad i henne, og nå er hun ikke her mer.. Pappa var hos henne, og han sa at hun var fredelig og virket nesten lettet over å få hjelp nå. Hun var gammel og dårlig, og trengte å få hvile nå. Jeg prøver å tenke på det slik, men det er vanskelig.. For jeg vil jo så gjerne ha henne her hos meg... Hun var verdens beste hund! Alltid glad og kosete,fulgte etter oss over alt, snille gode Betsy :)

Jeg er uendelig takknemlig for å ha hatt henne i livet mitt, og kommer aldri til å glemme henne! Hun vil alltid være i hjertet mitt!!!!

Kjære Betsy, Jeg håper du har fått hvile og fred nå, vi elsker deg og savner deg...



Jeg vet at mange vil synes at jeg er ganske så dum nåå, men jeg har et spesielt bånd med dyrene mine, de betyr fryktelig mye for meg og de har vært der for meg gjennom mye vondt! De har ligget ved min side mens jeg har grått og vært trist, så for meg er dette som å miste min bestevenn!!!
Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal slutte å gråte eller komme meg over dette tapet...
Anette...

15 kommentarer:

Monas verden sa...

Kjære Anette,
Dette var jo trist, hun var jo så snill og rolig, fikk hilse på henne da vi var på åpningen av julehuset. Jeg måtte felle noen tårer jeg og', skjønner hvordan du har det :) Vi hadde en herlig papillon for en del år tilbake og han var jo et familiemedlem som Betsy og det var stooor sorg i heimen da han gikk bort. Nå har vi en tibetansk spaniel som vi er veldig glade i, har "arvet" han etter svigermor, og han er like snill :)

"Skyggen" av Betsy vil nok alltid være der, selv om årene går.

Klem fra Mona

Aqua-lady - hverdagsglimt sa...

Jeg skjønner godt at du er lei deg og syns IKKE du er dum!

Jeg har hatt dyr selv, og syns det var kjempeleit å miste dem, så jeg vet noe om hvordan du føler det nå.

Klem

Prinsessen paa erten sa...

Å, jeg føler vrikelig med deg, vennen...
Hadde også en katt som måtte avlives for et par år siden. Og den katten hadde jeg hatt siden jeg var 7 år.
Hun var som et familiemedlem for hele familien. Og man blir jo sååå ufattelig glad i de dyra... Det gjør enda vondt når jeg tenker på det.

Klem

Minka sa...

Så leit når livets gang banker på døra og forteller oss at noen vi er glad i ska videre...Jeg skjønner deg godt jeg, klart man får spesielle bånd med dyr akkurat som mennesker. Du må bare ta tiden til hjelp, sørge ska man, det er en trist prosess, men også en fin, tenke på alle de fine minnene. Tenker på deg og dine..
Klem Kristin

Helene sa...

Så trist, Anette.
Jeg synes ikke du er dum i det hele tatt, og det tror jeg ingen som har hatt et dyr de er veldig glad i kan synes. Selv mistet jeg vår fantastiske katt gjennom 12,5 år nå i høst. Det går ikke en dag uten at vi alle her savner han, og jeg må si at huset ble ufattelig tomt uten han. Men noen ny katt blir det nok ikke, for jeg tror aldri noen kan fylle det tomrommet, og en slik vond sorg vil jeg helst slippe igjen.
De sier tiden leger alle sår, så vi får håpe det stemmer og at savnet blir mindre etter hvert.
Tenker på dere!!

Mitt hvite hus sa...

Kjære anette...

Du er ikke dum... så klart du syns denne dagene r tung og vanskelig..tårene renenr her hos meg... Mistet min skjønne Kira i august...

Jeg føler virkelig med deg... og tillat deg selv å sørge over din kjære venn... (selv om noen tenker ,det bare en hund))
Jeg kan sette meg ned å gråte enda jeg over savnet av Kira..

Ta med deg at Betsy har hatt mange , mange gode år sammen med dere... om litt så vil alle de gode stundene være det som kommer frem i tankene...

Sender deg en god og varm klem

Kerstin

Husmusen sa...

Uff ja, det er så trist når de ikke finns mer. Du er på ingen måte "dum". De som sier sånt har antakelig aldri opplevd det selv. Mange klemmer til deg!
Hilde

My home is my Castle - by Kari sa...

Kjære Anette...
Åhh så trist å høre....
Jeg husker godt Betsy fra da jeg var på Moi sist..
Du er slettes ikke dum eller rar som føler det sånn som du gjør.
Jeg skjønner deg veldig godt og vet akkurat åsse du har det ..
Vi måtte gjøre det samme med vår lille hund for 2 1/2 år siden og jeg savner henne sååå masse enda. Orker nesten ikke å snakke om henne eller se bilder av henne for det gjør så vondt...........
Man blir jo så utrolig glad i dyrene våres, de er jo en del av familien.
Jeg hadde og et helt spesielt forhold til Lisa, som hun het. Var med meg overalt, trøstet meg når jeg trengte det og var alltid der for meg...

Jeg føler sååå med deg kjære vennen min..tenker masse på deg ..

Stoor klem fra Kari

rule sa...

Jeg kjenner deg ikke,men forstår godt at du er lei deg!!

wenche sa...

Var innom bloggen din, og så dette innnlegget, og må bare si at du er slettes ikke dom. Det viser bare din varme side. Og jeg har selv mistet dyr, som har stått like nært meg, som min nærmeste familie.

Det er utrolig hvor man knytter seg til disse firbente vennene. Og jeg føler med deg i sorgen, og ønsker deg alt hell og lykke.

Betsy har det helt sikkert topp i himmelen nå, og ser ned på matmor, med takknemmelighet for hennes kjærlighet.

: )

Mvh Wenche

Mona sa...

Hei Anette! Det er alltid vondt og miste noen man er glad i om det er menneske eller dyr. Selv om det ikke er noen trøst så har dyr som er syke det bedre når de slipper å ha det vondt. Tenk på alt det positive dere har tilført hverandre og ta vare på alle gode minner, minner er verdt ufattelig mye. Jeg har selv mistet en bror i ulykke og et tap kan aldri erstattes, og husk det er viktig å sørge..det er en del av det å komme seg videre. Jeg bor i Flekkefjord og var i går oppe en tur på Landstil på Moi og tenkte i morgen å rekke innom den nye butikken på Tananger. Dere har så utrolig mye fint i bitikken, det er en fryd å bare være der rett og slett. Ha en fin helg tross alt!! Klemmer fra meg

monique_622 sa...

Tanker til deg denne lørdagskvelden.
Forstår deg godt jeg og håper tiden vil gjøre det lettere for deg.
Tid går ikke, den kommer.

Masse gode vibber sendes din vei.

-Monica-

Stine sa...

Skjønner godt at du er lei deg, og det er helt lov. Jeg blir også så innmari glad i dyrene mine, hadde en undulat da jeg var mindre, og den ble over ti år gammel. Hadde den gjennom hele oppveksten, og den snakket og var skikkelig kosete. Det høres vel like teit ut at jeg fortalte henne alle hemmelighetene mine! Dyrene forteller de jo ikke videre :) Men lille pip-pipen min ble veldig syk, og hadde vondt for å puste. Da ble det dyrlegen og sprøyte :/ Og jeg gråt og gråt og gråt og måtte ta meg fri fra skolen bare fordi jeg var trist. Nå ligger hun begravet i hagen utenfor rommet mitt, og det føles fint. Det har ingenting å si hva slags dyr det er, for man blir jo så glad i dem. Nå har vi to katter, og den ene trodde vi hadde forsvunnet forrige uke, det var fælt. Heldigvis kom hun tilbake :) Håper alt går bra med deg, det er bare å få det ut med en gang!

Varme klemmer fra Stine

Mona sa...

Hei... Tenkte bare litt på en ting ang den lagerjobben på Moi. Hvilken arbeidstid vil den jobben bestå av?? Dagtid el kveldstid???
Mvh
Mona

salige lavendel sa...

Dette var et trist innlegg...jeg blir også veldig knyttet til mine dyr, så jeg forstår den sterke følelsen av sorg! Håper du har det litt bedre nå...