lørdag 26. september 2009

Gullgutten min Markus er 3 år i dag!!!

Tenk det, min lille skatt er plutselig blitt stoor! Hele 3 år ble han i dag! Vi har hatt selskap med masse unger, spist pølser og kake og åpnet maaasse pakker!!! Han har virkelig storkost seg!



For 3 år siden i dag våknet jeg halv 8 på morgenen med rier.. var inne på sykehuset ca halv ni. Var egentlig fast bestemt på å ha epidural så fort som mulig siden jeg hadde fødselsangst, men når vi kom inn så prøvde jeg badekaret, og det hjalp godt, så jeg holdt meg til det en stund. Husker alt som om det var i går... Mamma, pappa og Tommy kom til sykehuset og var der hele tiden, mamma var mye inne på rommet vårt og vi "koste" oss oppi det hele.. Spiste mat, snakket om fremtiden og gleden over å endelig skulle få møte det lille nurket vårt!


I 3 tiden begynte pressriene å komme, med han ville ikke ut, de fant ut at han satt fast. Etter dette husker jeg ikke så mye, det ble dramatisk og alt skjedde så fort..Husker legene snakket om keisersnitt, men plutselig sank pulsen hans drastisk og kriseteamet ble tilkalt. Flere leger, sykepleiere o.l kom løpende inn i rommet, en la seg over magen min og begynte og "hoppe" på magen og en tang ble dratt frem!!! Dere skal slippe alle detaljene rundt det som skjedde videre, men dere kan sikkert tenke dere det..


Etter MYE dramatikk var han ute 15.25 og alt var heldigvis bra med han, en frisk og stor gutt på 4556 g og 55 cm lang!!!


Jeg kan enda se for meg alt som skjedde, at de løftet han opp, helt blå var han.. jeg var så redd, trodde vi skulle miste ham.. tårene fyller seg opp her bare ved å skrive dette..de løp ut med han, men kom fort tilbake.. alt var bra med ham og jeg fikk denne nydelige lille bylten opp på brystet mitt for første gang. Det største som noengang har hendt meg, den gleden, kjærligheten og lettelsen over å kjenne varmen fra ham, kjenne hjerteslagene hans mot mine.. Det kan ikke beskrives med ord! Jeg trodde aldri det gikk ann å elske noen så høyt!


Etter en stund måtte jeg avgårde på operasjonsalen for å sys, der lå jeg i 2,5 timer og bare gråt og lengtet etter Markus, ville bare holde han inntil meg!


Kl 20 kom de med han til meg på oppvåkningen og endelig kunne jeg holde han igjen!!!


Siden jeg hadde en så vanskelig fødsel og vi holdt på å miste han, så har jeg alltid vært litt ekstra redd for han og kan nok kategoriseres som en litt overbeskyttende mor.. he he.. Men jeg synes nå at jeg har hatt grunn til det etter hvordan livet vårt sammen startet!


Han har vokst opp til å bli en fantastisk snill og god gutt! Før han var året flørtet han og sjarmerte jentene overalt hvor vi gikk, han gikk når han var 9 mnd, løp rundt på 1 årsdagen sin, har snakket som en foss siden han lærte å snakke, når vi hadde showrommet i huset har så gikk han så fint rundt der inne , møtte damene som kom med et smil og elsket hvert sekund. Nå hjelper han bestemoren med å skrive melding til damene ( les : legge ut varer ) Hvis han ser noen nye puter e.l så sier han så fint at "de skal landstil selge til damene " :)


I går hadde han tegnet på gulvet og når jeg så det så sa jeg til ham : Markus, har du tegnet på gulvet, det er jo ikke lov" , " Men mamma, det er jo kunst " sier han smilende til meg.. For en sjarmør!


Jeg takker Gud hver dag for at jeg har fått lov til å være mammaen hans, for hvert lille øyeblikk jeg får med han, for hvert smil jeg ser i ansiktet hans, for at jeg får høre latteren hans og at jeg får kjenne de gode klemmene hans! Gud, som jeg elsker han!!!


Gratulerer så masse med dagen min store skatt!


Jeg gleder meg over resten av veien vi skal gå sammen!


Stor klem fra meg!

4 kommentarer:

Kerstin sa...

Gratulerer til sjarmøren deres...herlig 3 åring...
så klart du føler litt ekstra for han når starten var så vanskelig...

Nyt søndagen..:Klem Kerstin

Fru Fjeldhammer sa...

Gratulerer så mye til Markus...
Høres ut som en koselig dag!!

klem

Prinsessen paa erten sa...

For en herlig liten gutt!!! Kjempesøt :)

Balke gård sa...

Så nydelig skrevet og så sterk historie, skjønner du har et ekstra øye på han! Jeg hodlt på å miste min 3 uker gammel, trodde det var kikhoste...Han har også en ekstra plass....Klem, M