Jeg har aldri vært redd for å fly. Jeg har aldri likt å ta av eller å lande, men det har gått greit. Så fikk jeg barn, og jeg ble mer nervøs enn før.. Når Markus var 3 mnd fløy vi til Spania til svigers som bor der og han fikk ekstremt vondt under take off og landing... gråt og hylte stakkars..
Etter det har jeg fått panikk for å fly.. Ikke bare for at ungene skal få vondt, men for at noe skal skje.. Så vi har faktisk ikke vært hos svigers på over 3 år. Og ikke bare pga fly, men jeg tenker at hvis ungene blir syke så vil jeg være i nærheten av norske sykehus og leger.. Er blitt så redd for alt som kan gå galt..
De siste årene har vi jo også reist på messer bl.a i Lillestrøm, 7 timer herfra. Og i stedet for å ta fly i 1 time har vi kjørt opp, 7 timer i bil med små unger, høres ikke det gøy ut?? Nei det er ikke det!
Så nå kommer jo dilemmaet opp igjen.. Det er messe om to uker og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg ikke var redd for å fly. Tenk å slippe med bare 1 time også er en nesten fremme! Jeg orker ikke å kjøre i 7 timer igjen, det er såå langt og kjedelig! Tog er jo et alternativ, mye bedre for ungene, men det tar jo like lang tid!
Jeg hadde aldri trodd at det å få barn skulle påvirke meg så mye! At jeg rett og slett skulle få flyskrekk pga det. Jeg er livredd for at flyet skal kræsje, og nå som det er så kaldt så tenker jeg jo og "hva hvis motoren fryser i lufta" eller hva hvis flyet sklir på landingsbanen? Jeg vet at dette er ganske latterlig, at det er farligere å kjøre bil enn å fly, men hva hjelper det når redselen ikke hører på fakta? Jeg er såå redd...
Hva hadde dere gjort? Har noen av dere flyskrekk eller har hatt? Hva gjør dere med ferier o.l da??
Dette er så vondt. Og det ødelegger så.. Ikke bare nå med messa, men med ferier..
Klem Anette
PS: Ikke glem Giwe awayen som går ut i morgen kl 18.00!!!!
9 kommentarer:
Jeg er nok en motsetning til deg.. Elsker å fly. Går jo så fort og greit og har hørt at sjangsen for at noe skal gå galt er minimal i forhold til å kjøre bil..
Håper du kommer over flyskrekken din, så slipper du å bruke så lang tid til og fra messer o.l
God helg;-)
Marianne
Hei :)
Skjønner deg så utrolig godt, for jeg var faktisk på min aller første flytur forrige helg i en alder av 32 år til København, og synes det var skummelt og var livredd!!! Men jeg overlevde ;) Hadde det ikke vært for at mine venninner hadde kjøpt og fikset alt i bursdagsgave på forhånd så vet jeg virkelig ikke når jeg skulle gjort det... Men det var vært all shoppinga ,og så koselig vi jentene hadde det hele helgen! Men kjenner at 1 times flyturer skal jeg klare og det holder foreløpig, det går jo utrolig fort, nesten bare opp og ned :) Lykke til uansett hva du måtte velg, og kos deg på messa ( er skikkelig missunnerlig!!! ;) ) God tur! Klem Frøken Rosa
Jeg synes slettes ikke dette er ikke latterlig Anette.. Er du redd, ja da er du redd.Og for DEG er dette et stort problem...
Selv er jeg ikke redd for å fly, så jeg kan nok ikke hjelpe deg eller komme med råd......
Jeg vet det finnes flyskrekk-kurs... har du vurdert det ???
Klem,Kari
Hei Anette,
Jeg skjønner så godt hvordan du tenker. Etter jeg fikk unger føler jeg det på samme måten. Og jeg fløy mye før - MYE! Hver helg faktisk.
Men jeg klarer heldigvis å komme meg på fly både til Oslo og Køben og lenger (en ungefri helg i utlandet er jo ikke å forakte en gang i ny og ne...he he), men ja, jeg skjønner hva du mener.
Lykke til - kanskje vi sees på messen :-)
W
Å ha skrekk for noe er ikke latterli Anette... jeg har høyde skrekk , mørkredd og hus redd... men ikke redd for å fly... og det er ikke godt å ha slik skrekk..
jeg prøver å møte skrekken min..litt og litt og det har blitt bedre..
Håper virkelig du vinner over flyskrekken din..:
Klem Kerstin
Hei Anette.
Jeg skjønner deg veldig godt og som du selv sier så er man redd, om fakta sier annet. Det er jo det reelle for deg uansett.
Jeg har selv hatt flyskrekk og min første flytur er ikke mange år siden.
Det høres kanskje rart ut, men jeg bestemte meg "bare" for ikke å være redd mer.
Det hadde ødelagt så mange ferieturer, eller rettere sagt, ferieturene ble jo aldri noe av, for jeg klarte det bare ikke.
Tankenes kraft er enorm, og bare det at du erklærer det på en måte kan jo gå to veier, enten infinne seg med eller starte en prosess mot å utfordre redselen på det, rundt det og den klumpen som knytter seg i magen.
Jeg tror din prosess er igang jeg. ;)
Masse lykke til, la det bli på den måten som er best for deg, fremover.
Vennlig hilsen Monica
Dear Anette,
I hope that google will do a good job with this translation, so it makes sense to you. I am a Registered nurse and a Dr. of Behavioral Psychology and a Bloglandian sister. Let me try to give you a couple of suggestions.
First, the reason little Mark was in pain is because very small children and babies can not equalize the pressure Wed. their ears without help. Here is how you can help. Every time the airplane takes off or lands it is important to have the baby suck on a bottle of juice, milk or water. They can also suck in a pacifier or mother's breast. For the little children they can suck juice through a straw. Try to make the liquid as thick as possible, so that he has two stuck hard to make it come up the straw. If he can understand how to chew gum then this works also even chewing hard food will help. Remember that not all children find the pressure so painful so the new baby may not experience the same as Mark did. Also remember that as a child grows bigger so does his inner ear so that the pressure does not cause pain.
You need to be patient with yourself and take actions that make you feel in control. There will always be those dangerous "what ifs" and your fear stems from not feeling you can control your situation. Sit down and make plans of what you need to do if a situation might happen. The sucking will help control the children's pain. You can place a few notes in the kids pockets in case you are separated. Their identification, who their parents are, what their address and phone numbers are. You can also list if they have allergies, illness, their medical doctor who is, what medications they take. If it makes you feel better you can even have in the notes of a written permission to provide emergency treatment for your children if you are Unable to be there. Make a plan in your mind of where the emergency doors on the plane are, how the oxygen works, and where the floatation devises are and how they work. You can pack a first aid kit with a treatment book. Sit down and make yourself a list of what kind of problems could happen and the solutions you can do if the problem happens.
Lastly every time you first start to have a panic attack, say to yourself. Yes there might be a chance that something will go wrong, I have no control over that, but I have taken every Precautions to Protect my family and I can control that. Just keep saying that and believing it every time you start to worry about what can happen. Do not let yourself continue thinking about the things that may never happen.
When you are on the plane order a nice cup of tea or glass of wine and read the new issue of Jeanne de Arc Living.;) When the plane lands pat yourself on the back. do a bit of a happy dance while you sing "I'M GOOD, I'M GOOD!!
I hope this may help a little bit. If you have any questions or would like to talk feel free to write me.
Pattie;) docpattie@gmail.com
Mazatlan Mexico
PS Always remember that you can control the way you respond to a situation.
Vi har reist Østlandet Jæren mange ganger i løpet av årene. Jeg er fra Jæren og giftet meg for 25 år siden med en fra Oppland og da bosatte vi oss her.
Å kjøre i nesten 12 timer med ungene når dei var små var en utfrodring, men ikke umulig. Syns gentlig at dei var utrolig tålmodige. Jeg laget små pakker med litt leker, en dropspakke e.l. når dei ble store nok til det. Delte det opp med ca en i timer, så hadde dei noe å drive med. Nå er det jo dvdspillere i alle biler, Ingen problemer å kjøre langt da. Vi hørte mye på kassetter og etterhvert cder. Fortellinger, eventyr, sanger. Kosa oss med stopper, lekete litt på lekeplasser ute.
Men ja, turen tar lang tid. Men så kan også turen være en opplevelse.
Vi kjører fortsatt alltid når vi alle skal nedover. Ungene er nå 17 pg 21 år og er fortsatt med av og til. Bare en gang på alle disse årene har vi hatt problemer med bilen. Og vi har aldri hatt ny bil. Lykke til :)
Hei!
Prøv å møt frykten din. Ta en flytur til Gardemoen. Tenk logisk,du utsetter deg og barna for mye større risiko med bilturen! Kapteinen er også glad i sitt liv, sånn tenker jeg også hvis frykten kommer snikende. Lykke til, fly away!
Legg inn en kommentar