Jeg og Markus har aldri vært borte fra hverandre mer enn noen timer, og siden jeg snart skal på sykehuset så tenkte vi at han burde være borte fra meg en gang før det, sånn at han ikke klandrer babyen for å ta meg fra han og sånn at han ser at jeg alltid kommer tilbake. Derfor kom mamma og pappa å hentet han på Tirsdag og har hatt han til i dag.
Det var helt forferdelig! Det første jeg gjorde når de kjørte avgårde var å spy! Og jeg gråt og gråt hele kvelden, alt var så tomt uten ham. Og enda verre var det å legge seg for han sover nemlig i senga vår til vanlig. Jeg lå bare å savnet han!
Han hadde det kjempe gøy frem til han skulle legge seg, da ble han helt vill, gråt og gråt etter meg, han sovnet i 1 tiden, våknet ca 4 igjen og hylte etter meg. Han var våken til ca 8 før han sovnet i armene til pappa og våknet igjen kl 10. Så det har blitt lite søvn på han disse dagene... Onsdag natt gikk litt bedre. Men han vil ikke sove, for da savner han meg så. Så de må sitte å se på film og la han sovne til det.
Utenom sovingen så går det kjempe bra! Han storkoser seg på dagen og har nesten ikke tid til å snakke med meg i tlf en gang :) Løper rundt som en gal mann og herjer og tøyser :)
Men jeg sliter veldig med at han har det vondt når han skal sove, og at han gråter etter meg, vil bare hente han hjem igjen! Men samtidig vet jeg jo at han MÅ jo gjennom dette engang, og jeg vet jo at han er trygg hos mamma og pappa og at han har det bra ellers.. men det gjør bare så vondt!
Jeg gleder meg sååå til å se han igjen i dag! Det har vært så tomt og stille her uten ham, og jeg lurer virkelig på hva jeg gjorde før jeg fikk han. Det er jo så tomt uten ham! Han er virkelig det beste som har skjedd meg og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham i livet mitt. Han sprer så mye glede og kjærlighet!
Min elskede lille gutt!
God helg alle sammen!
Klem fra ei som gleder seg til å hente gullet sitt :)
5 kommentarer:
Stakkars deg da...
Men det må til samme hvor vanskelig det er...
Jeg husker da eldstjenta mi for første gang skulle ligge borte hos sine besteforeldre... Det var helt grusomt og jeg trodde jeg skulle lengte meg fordervet :)
Såå herlig å få dem hjem igjen ;)
Trøst deg med at det blir bedre når han bare blir mere vant til det ;)
Klem,Kari
Veldig rart de førtse gangene de er borte, men fortsatt savner jeg våre når de sover borte en natt...trøsteklem
Huff, jeg hadde nok aldri klart det du gjør.
Hos oss har det gått helt greit hver gang det har kommet en ny baby.
Tror aldri gutten din ville ha klandret deg for å være bort fra han når du skal få ny baby. Skjønner tanke gangen din, men tro meg...det er ikke noe problem.
Vi fikk tvillinger da største jenta var 2 år. Tror du jeg syntes det var grusomt..ikke for meg...men for hun som skulle få to småsøstre. Så det endte opp med at hun fikk mest oppmerksomhet av alle...av oss, av familie...av meg spesielt. Tvillingene fikk jo ha oss alene hele kveldene og nettene.
Nei, hent hjem gutten din du...det syns jeg du skulle gjort med en gang...verken du eller han har gått av dette. Jeg hadde vært mer bekymret for om han ville ligget over etter en sånn opplevelse. Det handler om å gjøre ting på barnas premisser.
Gjør det som er best for dere...dette syns jeg bare høres vondt ut jeg.
Men det er min mening...hihihihi
Uansett klem til dere og lykke til.
For et rørende innlegg!
Kjener meg igjen,liker ikke å vere borte fra barna.De gangene jeg har vert borte er når jeg har ligget på fødeavdelingen.
Forstår at du savner din storsjarmør...herlig gutt:)
Go påske til deg og dine,klem:)
Hei på deg ! Tøft av deg å være føre var, han må jo gjennom det før eller siden så da må det stålsetting til. Huff, ikke lett. men tenk , han fik jo en flott erfaring, han kom jo tilbake til deg. Det er en side ved å være mor som er toppings, å gi barnene gode erfaringer, det styrker.
Ønsker deg og dine en flott påske.
Klem
Legg inn en kommentar