Jeg vet ikke hvor mye dere har fått med dere der ute, men her kommer iallefall historien :
Mandag var jeg inne og tok spinalprøven, den gikk kjempe fint! Etter det hadde jeg mye trykk i hodet og var litt svimmel, men det gikk greit. Onsdag ettermiddag ble jeg plutselig veldig dårlig. Det kom en varm bølge over kroppen,jeg ble skikkelig svimmel(holdt på å svime av) og hjertet slo som en gal! Skikkelig hardt og fort!!! Jeg ble og nummen i hender og føtter. Etterfulgt av skikkelig fryseanfall hvor jeg bare lå og ristet.
Jeg var sikker på at jeg skulle dø, det er de verste jeg har vært med på! Fikk sagt at jeg elsket dere til familien og ba de passe godt på ungene mine... Ambulansen kom og hentet meg på Moi og jeg ble kjørt til sykehuset i Flekkefjord. Der tok de EKG,målte blodtrykk,tok blodprøver osv... De kan ikke finne noe galt, så de sier det er en reaksjon på spinalprøven. Eneste som har vist litt utslag er blodtrykket, men ikke mye.
Så nå ligger jeg her nede, har trykk i hodet og er svimmel... De ville sende meg hjem i dag siden de ikke fant noe, men jeg føler meg enda så dårlig at jeg nektet å dra :) Så da blir jeg til i morgen. Jeg sliter jo med sykdom fra før av, det er jo derfor jeg tok denne spinalprøven, så jeg er jo dårlig av fra før av og nå med denne spinalprøven så er jeg jo enda verre. Synes det er veldig merkelig at de vil sende deg hjem , selv om pasienten sier at den er veldig dårlig. Jeg kjenner på kroppen min at den er dårlig og jeg klarer ikke gå 10 meter uten pauser og uten å bli skikkelig svimmel, at hjertet slår fort og blir veldig dårlig. Og nå er jeg jo i tillegg veldig redd for at dette skal skje igjen, for det var helt forferdelig vondt og ekkelt!
Så da ligger jeg her foreløpig, kjeder vettet av meg, savner gullguttene mine og er dårlig..
Mannen, ungene og mamma og pappa har vært på besøk hver dag, og det er såå godt å se ungene igjen. De gikk nå nettop, og jeg kjenner jeg savner de såå masse allerede! Det er forferdelig å være vekke fra de!
Jeg håper bare så inderlig at de finner ut noe snart, at ikke denne prøven og reaksjonen er forgjeves!
Sett pris på helsen din og nyt hver dag! Ta godt vare på hverandre,sett pris på hverandre og de små ting! Ikke la det gå en dag uten at du sier til familien din at du elsker de. For plutselig kan det være for sent...
Det ble kanskje et litt rotete innlegg, men men..
Stor klem fra en litt sliten og lei Anette..