fredag 23. april 2010

Hei alle sammen..

Jeg vet ikke hvor mye dere har fått med dere der ute, men her kommer iallefall historien :

Mandag var jeg inne og tok spinalprøven, den gikk kjempe fint! Etter det hadde jeg mye trykk i hodet og var litt svimmel, men det gikk greit. Onsdag ettermiddag ble jeg plutselig veldig dårlig. Det kom en varm bølge over kroppen,jeg ble skikkelig svimmel(holdt på å svime av) og hjertet slo som en gal! Skikkelig hardt og fort!!! Jeg ble og nummen i hender og føtter. Etterfulgt av skikkelig fryseanfall hvor jeg bare lå og ristet.

Jeg var sikker på at jeg skulle dø, det er de verste jeg har vært med på! Fikk sagt at jeg elsket dere til familien og ba de passe godt på ungene mine... Ambulansen kom og hentet meg på Moi og jeg ble kjørt til sykehuset i Flekkefjord. Der tok de EKG,målte blodtrykk,tok blodprøver osv... De kan ikke finne noe galt, så de sier det er en reaksjon på spinalprøven. Eneste som har vist litt utslag er blodtrykket, men ikke mye.

Så nå ligger jeg her nede, har trykk i hodet og er svimmel... De ville sende meg hjem i dag siden de ikke fant noe, men jeg føler meg enda så dårlig at jeg nektet å dra :) Så da blir jeg til i morgen. Jeg sliter jo med sykdom fra før av, det er jo derfor jeg tok denne spinalprøven, så jeg er jo dårlig av fra før av og nå med denne spinalprøven så er jeg jo enda verre. Synes det er veldig merkelig at de vil sende deg hjem , selv om pasienten sier at den er veldig dårlig. Jeg kjenner på kroppen min at den er dårlig og jeg klarer ikke gå 10 meter uten pauser og uten å bli skikkelig svimmel, at hjertet slår fort og blir veldig dårlig. Og nå er jeg jo i tillegg veldig redd for at dette skal skje igjen, for det var helt forferdelig vondt og ekkelt!

Så da ligger jeg her foreløpig, kjeder vettet av meg, savner gullguttene mine og er dårlig..

Mannen, ungene og mamma og pappa har vært på besøk hver dag, og det er såå godt å se ungene igjen. De gikk nå nettop, og jeg kjenner jeg savner de såå masse allerede! Det er forferdelig å være vekke fra de!

Jeg håper bare så inderlig at de finner ut noe snart, at ikke denne prøven og reaksjonen er forgjeves!

Sett pris på helsen din og nyt hver dag! Ta godt vare på hverandre,sett pris på hverandre og de små ting! Ikke la det gå en dag uten at du sier til familien din at du elsker de. For plutselig kan det være for sent...

Det ble kanskje et litt rotete innlegg, men men..


Stor klem fra en litt sliten og lei Anette..

12 kommentarer:

mistin sa...

For en forferdelig opplevelse. Håper de finner ut hvorfor du er dårlig. God bedring.

klem mistin

ღ OTHILIES GÅRDSHANDEL sa...

Så godt å høre at du er på bedringens vei.Skjønner at du ble redd, slett ikke no trivelig når det skjer noe sånt.Ønsker deg en riktig god bedring og ha en fortsatt fin helg.

tinemor sa...

Heia
Så skremmende å oppleve!
Og heller ikke noe beroligende at de ikke vet hva det er.
For noe må det jo være i og med formen din ikke er bra.
Jeg vet ikke hva spinalprøver er, men jeg har fått flere spinalbedøvelser i forbindelse med keisersnittene. To ganger ble jeg skikkelig dårlig!
Svimmel, kvalm og en utrolig hodepine.
Smertestillende hjalp ikke.
Det endte med at de satt en ny sprøyte, denne gangen med blod fra armen min,samme sted som bedøvelsen.
Jeg måtte så ligge i ro i en time.
Etter det ble jeg bra, men plages faktisk ennå med kraftige hodepineanfall.
Ønsker deg riktig god bedring!
Og ikke få de til å sende deg hjem, før de vet hva dette er!!!
Stor klem

MarnyAlice♥Kalas Mystiske Hjørne sa...

Uff for ein ekkel opplevelse :( Håpe du vert fort bedre og orke reise heim!

Dei ville nok sende deg heim sidan det ikkje er mykje dei kan gjere med det, anna enn at du må ta det med ro og ta tida til hjelp...sender ofte heim pasientar på min jobb og som føler dei egentleg ikkje er klar for det. Sånn er det, i enkelte tilfelle dessverre, mens i andre tilfelle nødvendig.
Var skikkeleg dårleg etter min spinalpunksjon og-fekk ikkje slikt anfall som deg-men var sengeliggande i ei veke, klarte knapt løfte opp hovudet for då kjendtest det ut som det skulle sprekke og følte meg dritdårleg, for å sei det rett ut!!

Håpe du får svar på ka som feila deg!! Kryssar fingrane!!

Klem M♥

Anonym sa...

Hei !

Beskrivelsen din minner om noe jeg har opplevd på kroppen sjøl, og det er en reaksjon på stress. Skremmende og helt utrolig opplevelse.. Håper du kommer deg fort igjen.

en hilsen fra en som gikk inn på siden din for og se etter tips. Driver og pusser opp et sommerhus i sverige nå:)

Ingunn sa...

Kjære deg stakkars deg, jeg sender noen gode tanker til deg, og håper du blir bra snart. Det er ingen som kan tvinge en pasient til å reise hjem hvis den ikke føler seg bra nok. Det er DU som kan føle på det, og det skal du bare si fra om.

Jijji sa...

Det er sånne opplevelser man gjerne skulle vært uten...
Men håper de finner ut av det snart. Ønsker deg god bedring og håper du kan kose deg sammen med familien din i helgen.

Klem fra Jijji

HEIM sa...

Ville bare si at du har min største medfølelse - har tatt en sånn prøve selv, og det er virkelig det vondeste jeg har vært med på (og jeg har født to barn).
Synes du er tøff som stiller krav til sykehuset!

Ønsker deg alt godt!
Lilli

frøken olsens drømmer sa...

Kjære Anette,håper virkelig at du snart er helt frisk igjen og at denne tiden snart bare er et kjedelig minne;))
Jeg er så sikker på at du snart er frisk skal du se;)
Rett før jeg bestemte meg for å starte butikk ble jeg syk..ble lagt inn på sykehuset og fikk rett og slett angst for at jeg skulle være veldig veldig alvorlig syk,jeg lukket meg helt inn og det var bare familien min som visste at jeg var på sykehuset,orket ikke å si noe til venner..og jeg gråt nesten heele tiden..MEN jeg var ikke alvorlig syk,og jeg kom hjem etter 1 uke, så det jeg vil frem til er kjære Anette, at som regel går det bra og det gjør det med deg også!!
klem fra meg ;))

Hannes dagbok sa...

Håper virkelig de finner ut hva det er og at du slipper å gå å være engstelig...god bedring til deg Anette! Virkelig!!

Hanne

Mariannes hjem og interiør sa...

Heia :)

Håper alle prøver er bra nå??
Er jo noen dager siden siste innlegg....
Leste det du skrev høyt for samboeren min (med tårer i øynene)
JA det er så sant at vi skal gripe dagen med begge hender, og vise hverandre : Familie som venner, at vi er der og bryr oss om hverandre :)
Meste parten av oss blogg damer har jo CARPE DIEM på veggen våres...
Ordet sier ALT :)
God bedringsklem fra Haugesund

salige lavendel sa...

Dette hørtes jammen ikke greit ut, stakkars deg! Håper du føler deg bedre nå!!?